GRESSVIK: Statsforvalteren opphever tillatelsen til å utvide Skala barnehage – kommunen må vurdere støyen på nytt

GRESSVIK: Naboklagen mot utvidelsen av Skala barnehage på Volleberget har ført fram. I et vedtak datert tirsdag 29. september 2026 opphever Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus tillatelsen Fredrikstad kommune ga 13. mars 2026. Kommunen må behandle saken på nytt.

Det betyr ikke at utvidelsen er avslått. Statsforvalteren skriver uttrykkelig at opphevelsen «ikke bygger på at vilkårene for dispensasjon nødvendigvis ikke er oppfylt», og at klageinstansen ikke tar stilling til utfallet av den nye behandlingen. Det kommunen må gjøre, er å vurdere støyen for naboene grundigere.

Onsøyposten omtalte saken i juni, da planutvalget avviste klagen og sendte den videre: Naboklage på utvidelse av Skala barnehage avvist – støystriden går til Statsforvalteren.

Dette gjelder saken

Skala eiendom AS har søkt om å gjøre om øverste etasje – 57 kvadratmeter – i en bolig fra 1950-tallet i Vollebergveien 6 til kontor og administrasjon for barnehagen. Garasjen skal brukes som bod for leker og utstyr. Ansvarlig søker er Wallentin AS.

Ifølge vedtaket inngår bruksendringen i en planlagt sammenslåing med Skala barnehage i Vollebergveien 4 ved siden av. Målet er større uteareal og økt kapasitet etter at Solbrekke barnehage ble lagt ned.

Eiendommen er regulert til boligbebyggelse i reguleringsplanen «Volleberget» fra 7. april 1972, som sier at bebyggelsen skal være «åpen villamessig og bestå av frittliggende eneboliger». Barnehagebruk krever derfor dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2.

Anbefalte vilkår kom ikke med

Kommunens egen virksomhet Miljø og landbruk uttalte 17. desember 2025 at den var positiv til bruksendringen, men at bygningsmyndigheten burde stille vilkår om at det ikke tillates lekeapparater vest for byggene i Vollebergveien 4 og 6, og vurdere støyskjerming mot naboer i sør og øst.

Tiltakshaver sendte deretter en rapport fra Brekke Strand datert 29. januar 2026. Den konkluderte med at en støyskjerm ville ha «liten til ingen effekt» for naboene vest for utearealene, og frarådet å bygge den. Da kommunen godkjente søknaden 13. mars 2026, ble det ikke satt vilkår i tråd med anbefalingene fra Miljø og landbruk, skriver Statsforvalteren.

Naboer klaget 16. mars 2026. De mente blant annet at det ikke var gjort støymålinger, støyfaglig vurdering eller befaring, at støy fra barnehagen har vært et tilbakevendende tema i flere år, og at terrenget gjør at lyden fra uteområdet kastes rett opp mot boligen deres. Planutvalget tok ikke klagen til følge 4. juni 2026, og saken ble sendt til Statsforvalteren 10. juni.

Slik begrunner Statsforvalteren opphevelsen

Dispensasjon krever to ting: Hensynene bak planen kan ikke bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være klart større enn ulempene.

Det første vilkåret mener Statsforvalteren er oppfylt. Bruksendringen er et reelt avvik fra boligformålet, men den er begrenset i omfang, gjelder en eksisterende bygning og endrer ikke områdets fysiske karakter.

Det er det andre vilkåret som felte vedtaket. Statsforvalteren er enig med kommunen i at flere barnehageplasser og gjenbruk av eksisterende bygg er «relevante og reelle fordeler». Men ulempene er ikke vurdert godt nok:

• Kommunens begrunnelse handler i hovedsak om fordelene, mens ulempene for naboene er behandlet «mer overordnet».
• Kommunen la til grunn at et større uteareal vil spre aktiviteten og redusere støyen, men Statsforvalteren finner ingen konkret faglig vurdering som underbygger det.
• Støyrapporten vurderte bare effekten av en støyskjerm. Den belyser ikke den faktiske støybelastningen hos klagerne eller hvordan terrenget påvirker lyden.
• At barnehager naturlig lager lyd, kan ikke alene avgjøre saken når bruken krever dispensasjon fra et boligformål.
• At barnehagen tidligere har fått dispensasjoner, kan heller ikke i seg selv begrunne at naboene må tåle mer.

Når ulempesiden ikke er klarlagt, kan det ikke foretas en sikker avveining, konkluderer Statsforvalteren, og viser til prinsippet i forvaltningsloven § 41.

Veien videre

Fredrikstad kommune må gjøre en ny vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Ifølge Statsforvalteren bør kommunen da se bruksendringen i sammenheng med den eksisterende barnehagedriften, vurdere de samlede virkningene, og vise hvilken vekt støyinnvendingene er gitt. Mener kommunen at ulempene blir begrensede, bør det begrunnes nærmere.

Klagerne kan kreve dekning av vesentlige og nødvendige sakskostnader. Kravet må sendes Statsforvalteren innen tre uker etter at de mottok vedtaket.

Det er ikke kjent når saken kommer opp til ny behandling i kommunen.

Har du tips om saken? Ta kontakt med Onsøyposten.