Engelsviken: Nye eiere vil bygge driftsgård for plantesamlingene på Risholmen – kommunen er positiv

ENGELSVIKEN: Nye eiere av øya Risholmen vil føre videre Risholmen Plantesamlinger og søker om å sette opp en driftsbygning og et lagerbygg på øya. Fredrikstad kommune stiller seg positiv i sin foreløpige vurdering, og sendte mandag 5. oktober 2026 saken til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og til Østfold fylkeskommune for uttalelse.

Det er ikke fattet noe vedtak. Kommunen venter nå på hva de to regionale myndighetene mener før saken avgjøres.

Hva det søkes om

Ifølge kommunens brev gjelder søknaden etablering av to nye driftsbygninger på øya. Tiltaksområdet er avsatt til LNF-formål (landbruk, natur og friluftsliv) i kommuneplanens arealdel, plan-ID 913, og ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Kommunen oppgir hensynssonene H530, H320 og H560 for området. Dagens bruk av eiendommen er registrert som fritidsbruk, og eksisterende bebyggelse er ifølge kommunen lovlig etablert.

I søknaden beskriver ansvarlig arkitekt prosjektet som en samlet driftsgård med driftsbygning, lagerskur og masselager. Bygningene skal romme kjøretøy, anleggsmaskiner, verktøy, utstyr og materialer som i dag er spredt rundt på øya. Søkeren skriver at mye utstyr og masser har ligget lagret i strandområdet ved en bukt sørvest på øya, og at dette lageret skal tømmes og flyttes til driftsgården. Ifølge søknaden skal driftsbygningen også ha et toalett for besøkende.

Plasseringen er foreslått i en dal øst på øya, bak en ås og nær det ene av de fire plantefeltene. Søkeren skriver at anlegget ikke vil være synlig fra sjøsiden.

Kommunens foreløpige vurdering

Fredrikstad kommune skriver at det er «viktig og positivt» at driften av plantesamlingen, som ble etablert i 1952, blir opprettholdt. Kommunen viser til at mye utstyr til nå har ligget under åpen himmel, og at et driftsbygg og et lagerbygg gjør det mulig å lagre det tørt og skjermet for vær og vind. Kommunen peker også på at bygningene er foreslått på et sted som er godt skjermet i landskapet og praktisk plassert i forhold til de fire plantefeltene.

Kommunen trekker også fram at de nye eierne vil legge til rette for allmennheten med et oppholdsareal for besøkende på øya, med utestoler og -bord og grillplass.

Bakgrunnen ifølge søknaden

I redegjørelsen som følger søknaden, skriver arkitekten at plantesamlingene ble anlagt som arboret og forsøkshage i 1952, og at familien som har eid øya har drevet og finansiert dem fram til nå. Øya fikk nye eiere i juni i år. Ifølge søknaden er øya rundt 300 dekar, og plantefeltene fyller 75 år i 2027.

Søkeren erkjenner at kvaliteten på plantefeltene har forfalt noe de siste årene, og skriver at de nye eierne har startet arbeidet med en faglig plan for gradvis restaurering av feltene.

Dispensasjonssøknaden nevner også at tiltaket ligger nær en hensynssone for et kulturminne – en gravrøys på åsen ved siden av. Søkeren mener gravrøysa er tegnet inn feil på kartet og egentlig ligger 50–60 meter lenger sørvest, slik at det ikke er noen konflikt med byggeplanene. Dette er søkerens framstilling; kommunens brev tar ikke stilling til det.

Veien videre

Kommunen ber om uttalelse etter plan- og bygningsloven § 21-5, som pålegger bygningsmyndigheten å samordne saken med andre berørte myndigheter. Fristen er fire uker. Først når uttalelsene er kommet inn, tar kommunen stilling til søknaden om dispensasjon og rammetillatelse. Det er foreløpig ikke kjent hva Statsforvalteren og fylkeskommunen vil mene.

Har du tips om saker i Onsøy? Ta kontakt med Onsøyposten.